Nå har det gått over alle støvleskaft her. Ikke nok med at bikkja vår (hans) drikker flaskevann, men nå har'a fått seg vannfontene også! Fra Animal Planet.
Så hver morgen denne uken har jeg våknet opp og dratt på meg de nye MbMJ-gummistøvlene mine. Men regner det ute? Neida, det er bare blup-blup-blup fra vannfontena. Blup-blup-blup-blup-jeg-blir-gæren.
Forresten, jeg kom akkurat til å tenke på noe. Er det ikke merkfunderlig at dagene mine ikke inneholder ett ord om VM i ski? At ingen nevner ett ord om været? Og at jeg må aktivt oppsøke spesifikke folk for å kunne diskutere Paradise Hotel? Da hadde dere nok overlevd lenge.
Lørdagsmorgen. Våkne til solskinnsvær. Pakke en kurv med drikke og tepper. Stoppe på et bakeri for å kjøpe påsmurte baguetter. Kjøre nedover Pacific Coast Highway til en idyllisk plass i Malibu. Måkeskrik og bølgesus. Han og jeg. Piknik på stranden. LYKKE.
Sto opp rundt tolv. Så vasket jeg smikesakene mine... Har lest for mange blogger, haha, fornuftige pike.
... Og det var vel det hele. Jeg som følte meg så effektiv i dag? Rart med det.
Uansett - i kveld blir kos, for i kveld er det datenight med kjæresten. Har ikke vært ute å spist, bare oss to, siden Valentinesdagen, så det var på tide. (Uff, for et ille liv, haha.)
Noe sier meg at jeg har danset Persisk-Armensk i natt... Har også noen vage minner om et knust vinglass og en kåpe som nesten tok fyr. Takk for i dag og god onsdagskveld.
UTROLIG hvor mye glede en falukorv fra bestemor kan gi!! Inviterte Tania på lunsj og hun smilte som en sol. Vi prøvde å beskrive smaken, og det ble i nærheten av "medisterkaker møter servelat i pølseform." Er man norsk, så er man norsk liksom. Yummi.
På grunn av dårlig kommunikasjon med registreringskontoret må nesten alle de norske ta privatisteksamer. Spesielt siden jeg tar to majors var dette noe jeg ikke kom unna. Analyzing and Interpreting Literature. Sto med glans da, så nå er jeg back on track.
I dag var en stor dag for det Amerikanske folk. Det handler om fotball. Men ikke den typen fotball som faktisk spilles med føttene, neida, vi snakker Amerikansk fotball. I dag gikk Superbowl 2011 av stabelen.
Jeg gjorde kjapp prosess og bestemte meg for å heie på laget med de gule buksene.
Da vant jeg jo uansett! Clever me. Vant desverre ikke cash da. Hadde nok siktet meg inn på feil ruter i superbowlbingoen vår. Litt snurt var jeg dog for at Mr.D ikke delte de femti dollarene han vant. Hallo, er ikke vi på en måte et lag?
Men det fort tilgitt når man er så kjekk. Jeg trur jeg dåner.
Underholdningen var så som så. Christina Aguilera glemte teksten til nasjonalsangen, men hun hadde til gjengjeld fått to haker siden sist. Og var det noen andre enn meg som syns Black Eyed Peas minte om Aqua anno 1999? Copycats.
Men nå skal vi ikke være så altfor krasse mot bandets valg av antrekk, da jeg selv stilte i latex-body. Jeg var faktisk fire timer forut min tid.
Passet seg med et bilde i garasjen. Bare kall meg eksosrypa.
Kokkekurset: Se for deg heimkunnskap med Charlotte, meg, vin og tredve pensjonister, great success! Så nå må jeg vel snart invitere på wontonsuppe. Var dog litt fjernt å betale så store summer for å lage maten selv.
Etter kurset dro Charlotte og jeg en "liten" tur over gaten til byens notoriske couger-bar. Det gikk jo som det måtte gå, og det siste jeg husker av kvelden var at jeg prøvde å selge hjelm (som Mr. D produserer) til en mann i rullestol som skulle være med i paraolympics. I'm such a people's person. Etterpå ble det mørkt på kino. Gratulerer med dagen Charlotte.
På tross av begges selvutnevnte mesterkokkferdigheter har jeg kjøpt kokketimer på til Charlotte i bursdagsgave, fredagskvelden vår blir dermed tilbragt på Westlake Culinary Institute! Det eneste kurset som var ledig het "Chinese New Years" - så da blir det hjemmeladge vårruller resten av året! Haha, and thank you vely much.
Føles litt bedre å være del av denne materialistsiske vestlige verden når man vet at for hvert par Toms vi har kjøpt får ett barn i Afrika fottøy. Selv om jeg tror vi må roe ned litt på skokjøpene, og kanskje heller donere direkte. For, ja, vi har fler par enn avbildet her, selv om det satt langt inne å innrømme.
"Kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finne."
Siden onsdag har det å gå i dusjen følt som en større utfordring enn å klatre Kilimajaro, så i dag morges måtte jeg dra meg selv i nakkeskinnet for å få gjort noe fornuftig. Det "fornuftige" lå ikke mer enn to skritt unna sengen, i form av et tykt gulvteppe bestående av ark, bøker, sko og klær som på mystisk vis hadde bredd seg utover soverommet mitt. Åh, slit.
Og siden jeg hadde tatt på meg en så grandios oppgave var det et lettelsens sukk at Charlotte-samboer ba på thaimat i dag. Jeg mener, man kan jo ikke overanstrenge seg heller. Det er tross alt søndag.
Så dette var helgen min. Var ute av huset, skal vi se.. Én gang. (Og det var av ren nødvendighet.) Men det er lov når man er syk. På den lyse siden kan denne uken hvertfall bare gå oppover fra nå!
I tillegg til "ørevondten" har jeg nå attpåtil klart å dra på meg en agressiv influensa.
Dere skulle sannelig sett meg på vei til butikken i sta. Skrudde biltermostaten fra den røde siden, til den blå siden, til den røde siden og tilbake, alt ettersom om det var febertoktene eller frysningene som var de mest merkbare. I skrivende stund er jeg ikke i stand til å hverken høre, svelge eller puste. Eller eksistere generellt.
Da var det spesielt koselig at ned i postkassen dumpet en stor gave fra det nærmeste jeg har en bestemor.
En hjemmestrikket Mariusgenser! Så ufattelig koselig at den kom akkurat når jeg trenger den som mest: Ingenting helbreder en forkjølelse mer enn god, gammeldags ULL.
Så nå er planen å RSVP "nei" til tre bursdagsinvitasjoner denne helgen og tillate Marius, ibux, nesespray, øredråper, kamomillete, nasal decongestant pills, kleenex, halspastiller og hostesaft å helbrede meg. Og du trodde helgen din så mørk ut?
Fikk endelig karakterene fra forrige semester. Var veldig nervøs fordi utmerkelser blir delt ut basert på karakterene sammenlagt frem til siste termin. Var ikke helt fornøyd med den B-en, men det holdt hvertfall til at jeg nådde målet mitt med å forlate skolen med en Greek honor: Cum Laude. Høres ut som om noe jeg kan like... ...
Det er uansett litt bittersøtt å skulle begynne det aller siste semesteret som bachelorstudent, fordi jeg aner ikke hva jeg skal gjøre videre! Mastergrad? Internship? Prøve å få arbeidstillatelse i USA? Ah, valgets kvaler!
Dette semesteret ser hvertfall timeplanen min slik ut:
Criminal Justice
Digital Photography
Global Leaders and Leadership
Public Speaking
og Analyzing and Interpreting Literature som privatist.
Kan bli et interessant semester, spesielt med tanke på at jeg kan sverge på at gutten i you-tube videoen under her går Global Leaders and Leadership-timen min.
Nei, han var visst bare femten år... Sikkert broren!
Mor i stua (les: jeg) disket sannelig opp med full norsk julemiddag i dag. En sekskilos kalkun, surkål, rødkål, fløtegratinerte poteter fra scratch, gulerøtter, sjysaus, rosenkål og soppstuing med tyttebærsyltetøy og sennep. Føler meg veldig så huslig akkurat nå. Syv mann til bords, masse rødvin, fyr i peisen og kjærestens hjembakte bursdagskake. Åh, stemning!
Visste noen forresten at rosenkål vokser på en lang grein? Man lærer noe nytt hver dag.
Vet ikke helt hvorfor det eneste bildet som er tatt i kveld er av kalkunen før, og ikke etter steking. Dere vet det de sier om at kalkun er naturens sovemiddel? SANT. Øyelokkene bare glir igjen akkurat nå. Heldigvis er huset vasket og oppvasken tatt allerede. Nevnte jeg huslig?
Ett ord for jul- og bursdagsuken: AMAZING. Selv om jeg også ble gjemsøkt av en nisse som hvisket ho-ho-ho-homesick i øret mitt... Men i jula er det vanskelig å være trist i mer enn ti minutter. Håper alle fikk det de ønsket seg, med mer. I sure did.
Føler meg så lykkelig, heldig, og veldig, veldig bortskjemt.
Eller burde det kanskje være the day after Christmas Eve? Jeg blir forresten helt susete av å tenke at lille-julaften er 24. desember, og at julaften er den 25. - som også er min bursdag. At vi hadde en del presenter på lille-julaftenfeiring hos besteforeldre i dag normaliserte situasjonen litt. (Se lillebror D strålende fornøyd med ny lue, under.)
Men akkurat i dette øyeblikk som dere er ferdig med alt, skal jeg faktisk til legge meg for å våkne opp til et juletre omringet av dobbelt opp med gaver i morgen!! Confusing yes. Wonderful hell yes!
Dear Santa. For Christmas I want a fatter wallet and a slimmer body. Apparently you got it mixed up last year.
Når du har dratt hjem om sommeren fra skolen, hvor gjør du av alle tingene som ikke blir med hjem?
Det har bare vært en gang at jeg har behøvd lagringsplass for tingene mine. Det var sommeren før jeg flyttet til Paris, og naturligvis hele det semesteret jeg var i Paris. Da leide Caroline og jeg et storage room på deling hos publicstorage.com. Vi betalte rundt $50/mnd.
Hvilke fag er favorittene?
Har hatt så mange fine fag at det er vanskelig å bestemme seg. Dette semesteret var vel American Foreign Policy favorittfaget, fordi vi gjorde en del field research på temaet Israel-Palestine conflict.
Er det noe du ikke liker med å studere i utlandet eller ved CLU?
Det jeg misliker mest med CLU er at det skjer ganske lite, man må rett og slett lage sin egen moro. Det jeg misliker mest med å studere i utlandet generellt er vel det å være så langt borte fra familie og gamle venner. Man skaffer seg selvsagt nye venner, men man har et spesielt bånd med dem man har vokst opp sammen med.
Reiste du alene til USA eller med noen du kjenner?
Begynte på skolen alene, men pappa hjalp meg med flyttingen. I tillegg har jeg en kusine i LA, en familievenn hadde gått på CLU, møtte Elise over sommeren som gikk på CLU, og en tidligere medarbeider av pappa bodde i nærheten av skolen.
Er det vanskelig å bli kjent med mennesker på skolen?
Nei, det er ikke så vanskelig! Vil alikevel anbefale nye på CLU å søke seg til en freshman dorm istedet for en sophomore dorm - da ender man opp sammen med folk som er like ferske som seg selv.
Er skolearbeidet og prøvene veldig forskjellig fra hvordan de er på norske skoler? Hvordan foregår undervisningen? Er det klasseromsundervisning eller mest forelesninger?
Nei, faktisk veldig likt. Det er opp til hver enkelt lærer hvordan de vil legge opp undervisningen. Noen liker å forelese og gi prøver, andre liker å la studentene gjøre gruppearbeid og powerpoints. På CLU er all undervisning etter klasseromsmodellen. I tillegg får man utdelt en academic advisor, som fungerer som en slags kontaktlærer.
Vil du anbefale å studere i USA?
JA!
Sliter du mye med hjemlengsel?
Ja definitivt, hvertfall nå i julen. Men samtidig er jeg veldig takknemlig for livet jeg har her.
Er det mange norske eller internasjonale studenter på skolen?
Utrolig mange nordmenn. Har nok sammenheng med at nordmenn får slippe freshman year på CLU. Det siste året har det også kommet en del svensker, dansker og finner.
Har du hatt problemer med språket?
Nei, gjør du det bra på videregående klarer du deg fint her. I tillegg er lærerne relativt fleksible på å for eksempel tillate norsk-engelsk ordbøker på eksamener.
Kommer du til å bosette deg der etter at du er ferdig utdannet?
Å bosette seg her er lettere sagt enn gjort. Fem dager etter jeg er ferdig med bachelorgraden går visumet mitt ut. Man kan søke om midlertidig arbeidstillatelse etterpå (OPT), men for å få den innvilget må et amerikansk firma sponse visumet ditt ved å betale dyrt, pluss påstå at dine egenskaper er behøvd hos dem. Ved å søke på en mer permanent oppholdstillatelse, green card, gir du mer eller mindre opp muligheten til å søke studenvisum til en fremtidig mastergrad, selv om søknaden blir avvist. Så da er nesten eneste mulighet å søke rett på mastergrad. Eller gifte seg da.
Søkte du gjennom Noram? Tok du isåfall TOEFL eller andre engelsktester?
Ja, søkte via Noram. Tok ikke TOEFL eller andre tester fordi jeg hadde gått IB-linja på videregående, som er en engelskspråklig linje.
Søkte du på andre skoler også?
Søkte på CLU og PLU via Noram. I tillegg hadde jeg en søknad hos UBC i Vancouver stående fra året før.
Fikk du noe økonomisk støtte første året?
Gikk ikke første året. The perks of being a Norwegian at CLU! ;)
PS. Svar på tidligere spørrerunde om skole i California finner du her.
Herrefred, takk for alle spørsmålene. Måtte dele de inn i tre kategorier. Mitt liv, LA-life og Paris-life. Here goes...
Hvor høy er du?
Passet mitt sier 1.64 på den førstesiden og 1.62 på den amerikanske visumsiden, så da regner jeg med at 1.63 burde stemme ganske bra.
Hva er din favorittbok og -film?
Favorittbøker er mange: The Secret Life of Bees, The Help, Little Bee, The Book of Negroes, Gone with the Wind, Kiterunner, A Thousand Splendid Suns, Stieg Larsson-triologien og Harry Hole-bøkene for å nevne noen. Favorittfilm er det verre med... Åh, selvfølgelig: Bare Bea!
Hva liker du med å blogge?
Liker å kunne oppdatere folk hjemme på hva som skjer her borte. Det er jo derfor jeg har fortsatt å blogge på norsk - selv om jeg muligens ville fått flere lesere på engelsk. Dessuten gir blogging et selvtillitsboost en gang i ny og ne.
Hvordan var du på ungdomsskolen og videregående?
Oj, hjelp. På ungdomsskolen var jeg syyykt kul. Schpaa kæbe. Brukte nicket Gangstah Pumpkin på msn, og satt på mIRC hele natten. Drakk voksenbrus og sov hos "venninner." Hadde kjæreste i rockeband og røyket Lucky Strike i skråningen bak skolen. Selv om min største drøm var å være så tøff, så var jeg ikke en av de verste. Vil vel si at jeg var ganske god på å fake pøbelunge. Jeg var et problembarn uten problemer om man kan si det sånn.
På videregående begynte jeg på danselinja. Var Sandefjords-soss for alle konfirmasjonspengene, og fikk sansen for et liv langt fra nøkternt. Etterhvert på videregående kom jeg til min største realisjon i livet hittil: Det er ikke smart å være kul, det er kult å være smart. Byttet fra danselinja til IB-linja og fant lykke i gode resultater og store fremtidsplaner. Med på lasset var også de beste vennene man kan tenke seg, og jeg hadde en russetid som var så fylt av latter og glede at jeg får helt tårer i øynene bare av å tenke på det.
Hva liker du å holde på med?
Liker å lese bøker, handle fine plagg og sko, lage mat med kjæresten og å reise så mye jeg kan.
Nevn tre ting vi ikke vet om deg.
Jeg er fullstendig avhengig av Coca-Cola, til det punktet der det begynner å bli flaut.
Jeg takler ikke å spise bananer, ikke engang den fluorkremen med banansmak hos tannlegen.
Jeg har P-stav i armen fordi min største angst akkurat nå er å bli gravid, hadde passet dårlig.
Hvilken musikk liker du?
Backstreet Boys for alltid! Jeg liker rett og slett all musikk flertallet liker. Er det en hitt kan du regne med at jeg digger med. I tillegg liker jeg sangere som Maria Mena og Veronica Maggio, som jeg inbiller meg at synger følelsene mine. En amerikansk perle jeg gjerne vil anbefale dere er Mickey Avalon, han som gikk fra narkoman manneprostituert til (like narkoman) poprockstjerne. Favorittsangen So Rich, So Pretty:
Ble intervjuet med avisen vellykket?
Har ikke lest det i sin helhet, det ligger nemlig ikke på nett. Men kan bare si det sånn at det var litt flaut at "Er det lov til å si at jeg feirer jul i USA på grunn av en gutt?" var uthevet, men jeg har vel bare meg selv å skylde på.
Hvordan møttes du og kjæresten din?
Vi møttes i Mammoth Mountain for litt over to år siden. Jeg var i Mammoth med norske Iselin og kompisen hennes Steven. Vi møtte noen kamerater av Steven i en naturlig varmekilde langt ute på vidda og hadde tidenes morsomste kveld. Iselin og Steven bestemte seg for å bli på fjellet en ekstra natt, men jeg måtte hjem fordi jeg hadde kristendom(!) i første time mandag. Mr.D, som var en av kameratene til Steven, tilbød meg å sitte på hjem fordi han hadde jobb på mandag og han bodde visstnok rett i nærheten av skolen min. Så da skravla vi (jeg) i fem timer på kjøreturen hjem, og sånn ble vi kjent.
Så var vi på to amerikanske dater (middag og kino). Jeg tenkte han var en fin fyr. Så lurte han på om jeg ville være med ut en tredje gang. Jeg spurte hva vi skulle. Han svarte "That's a secret, but wear nice clothes with comfortable shoes." Jeg fikk helt panikk for alle vet jo hvor komplett umulig det er å kombinere fine klær og komfortable sko. Tilslutt kom jeg meg avgårde. Vår tredje date var VIP-billetter til Backstreet Boys-konsert! Heelt vannvittig! Han hatet naturligvis musikken, men husket at jeg var superfan fra kjøreturen vår hjem fra fjellet. Der og da var hjertet mitt solgt.
Har du noen planer for sommeren?
Må hjem for å tjene litt dinaros. Tidligere har jeg jobbet på Color Line og som servitør på et sommershow, men i år skal jeg forsøke meg på en litt mer yrkesrettet sommerjobb. Sett bort ifra jobbing skal jeg bare nyte dagene i Sandefjord, som er verdens vakreste sommerby!
Hva må du ha med deg i håndbagasjen når du er ute å flyr?
Ullsokkker og skjerf er aller viktigst, blir alltid så usannsynlig frossen når jeg flyr! En god bok, macbook og ipod for underholdningens skyld. Alle special-member-air-france-flying-blue-with-british-airways-and-klm-rewards-kortene mine så jeg kommer inn på de hakket mer behagelige loungene på flyplassen. Tannbørste og hårbørste for oppfrisking ved ankomst.
Du har en god venninne som heter Tara. Hva er de 5 kuleste tingene du vet om henne? HAHHA.
I am going to tell you this once, and only once, If there is something that you desire to do, just go for it. Whether it would be modeling in Milan, learning reindeer-farming in Finnmark or training jiu jitsu in Brazil. Only you control your path, and the first step towards fulfillment of your dreams is for you to recognize them.
However, I wouldn't exactly say I ended up in California as the response to a very devout dream. It was more of a subtle curiosity that grew along with opportunities arising. I took advantage of the services provided for youngsters trying to figure out what to do in life, such as counseling, newsletters and education fairs - and then the pieces came together automatically. It doesn't take a rocket scientist to get it done.
I ended up applying for CLU through the Norway-America Association (NORAM), which made me, and all other Norwegians, eligible for skipping freshman year. As you might know, freshman year of American universities are not supported by Lånekassen, so unless your father is John Fredriksen, you might seriously take this into consideration. I would recommend everyone considering school in the U.S. to complete at least their sophomore year at a NORAM-school, because then you are free to transfer to a school of your dream as a junior. Saves you a whole year, and a lot of money.
Once you get into college, the opportunities are endless. CLU offers majors such as journalism, criminal justice, multimedia, fine arts, economics, finance, business administration, communication, and many more, including political science and global studies, the ones i have chosen. One thing you have to be prepared for when going to school in the U.S. is that not all of your classes are directed towards your area of study. You also have to complete Core 21, which would be the equivalent of "allmennfag". So even in college you will find yourself having to take a class of math, two sciences, religion, literature, philosophy, arts, English, and even a class of physical education. But all teachers are very skilled in their area, most hold doctorate degrees. A perk of going to a smaller college, such as CLU, is that there is very much one on one interaction between the teacher and student, as opposed to larger schools where you are nothing but a student ID number.
So, that was the basics of it. If you have any other questions just ask. I am just going to leave you with this: The most important thing in life is to get off your ass and do something.
Ojsann, vi har visst fått internett på fjellet! En slags chip som gir oss internett hvorsomhelst. Hva har verden kommet til...
Hadde ti sms og fem notifications til morningen. Heldigvis var det ingen krise, det var bare at intervjuet mitt hadde kommet i Sandefjords Blad. Selvfølgelig måtte de utdype "Er det lov å si at jeg feierer jula her på grunn av en gutt?". HaHAAA. Ler meg ihjel... .... ...
Men jeg ble veldig glad når jeg faktisk så at dere hadde spurt om ting på spørrerunden i innlegget under. Da var det verdt å kjøre den klisjéen liks. Spør mer.
Nå er vi på vei til fjellet. Må kjøre fem timer til Mammoth for å få julestemning. Siden vi blir borte hele helgen tenkte jeg å benytte anledningen til å ha en....
Spørrerunde! You know the drill. Spør om hva som helst om meg og mitt, så svarer jeg når vi er hjemme igjen. Xo.
Noen ganger på man ta en dusj kun for å markere overgangen fra en søvnløs lesenatt til en produktiv dag. Da var det plutselig tid for eksamen. Merk mine ord: plutselig.
Jeg fikk julepakke fra pappa i posten. Oppi konvolutten skulle etter alt sigende det nye bankkortet mitt ligge. Bankkortet måtte (av årsaker som ikke trenger øvrig forklaring) ut av den pakken as soon as possible. Problemet var jo at det var en julepakke. Hvis jeg åpnet den nå, fikk jeg jo en pakke mindre på julaften.
Dilemma.
Bestemte meg for at løsningen var at jeg skulle klippe julepakken åpen i et hjørne. Lukke øynene. Og føøle meg frem til bankkortet og kun bankkortet.
...
BÆM. Følte meg selvfølgelig rett frem til ostepopen. RETT PÅ EN SMELL. God jul til meg.
En pose ostepop senere, og så fornøyd med egne ugangheter. Legg merke til smulene på genseren, griset er jo halve opplevelsen. Har forøvrig noen andre bilder å dele med dere i dag. Møt Charlotte, samboeren min:
Bildene taler vel for seg selv.
Jo, før jeg glemmer det: jeg har eksamen i American Government i morgen! Ouææh, hjernen min er jo på julefeire! Can I plead the Fifth?*
Det skulle vært helt normalt å ta på seg en fjong hatt hver eneste morgen. "Skal vi se, tirsdag, da tar jeg den orange med alle fjæra på. Torsdag, da blir det den med frukten."
Jeg VIL gå med hatt. Kan noen invitere meg på derby? Sommerbryllup? Eller naboens Bar Mitzva? I'll take anything as long as I can wear a hat.
I går så vi Alice in Wonderland i 3D. Hjemme i stua. High-tech. Det var litt merkelig å måtte sitte helt stille for å se film, 3D funker visst ikke så bra på skeiva. Og brillene er jo et kapittel for seg selv. Men filmen ble jo sykt bra!
Tror aldri jeg tør å se skrekkfilm i 3D. Alt blir jo levende. Uhh.
Juletreshopping i tretti varmegrader er ikke helt stemningsfrembringende. Men de hadde noen ponnier der, så det luktet hvertfall som Seimlåven i Sandefjord. Du kunne også få trær som var spraymalt hvite, o-jul med din glede. Det er ikke ofte man må stå i skyggen av juletreet for å ikke smelte bort, for å si det sånn.
Nå er hvertfall ett stykk gigantisk edelgran på plass i stua, og vi krysser fingrene for at valpen i huset ikke tror at innendørs har blitt utendørs.
I dag spiste vi brunch på golfklubben. Golfbanen grenser til hagen til foreldrene til Mr.D, og de kjenner alle der. Ble mye introduksjoner, klemmer og skvising av kinnene mine. Men så mye god mat det var der i dag! Hummerravioli, kongekrabber, østers, kaviar, røkelaks, nystekt roastbeef, hele kalkuner, franske oster og masse mer. Forsynte meg hvertfall tre ganger. Yumm!
Fikk også trumfet gjennom at jeg skulle ta bilde foran alle juletrærne i lokalet, fortsatt på søken etter det perfekte julebildet. Kanskje det siste? Lol.
Fikk nettopp en mail om å bli intervjuet av Sandefjords Blad til en serie om nordmenn som feirer jul i utlandet. Jaok sa jeg. Så skulle de ha et julebilde. Det var lettere sagt enn gjort. Mr.D tok sikkert sikkert firehundre (tjue) bilder av meg, og det ble noe feil med absolutt alle variantene.
Hår overalt,
Fire hender og førti fingre,
Hund med rabiesanfall,
Og min personlige favoritt: KENATUREN Irmelin.
Så vi prøver på bildene igjen i morgen. Nå har vi på oss matchende julepysjamaser fra Target. Fremtvunget julestemning i tretti varmegrader. Hørte noe om at dere fryser hjemme?
Sort Canada Goose-jakke. Slutt med antimote-tullet, varmt er alltid in.
Helt enkle sorte, lave UGGs. Repeter kommentar over.
GPS. Har kjørt meg nok vill i California nå.
Grå votter. Stikkord: varme.
Marineblå TOMS i størrelse 6,5/7.
Komfortabelt undertøy for dårlige dager.
Et verdenskart jeg kan putte tegnestifter på.
Gavekort på Barnes & Nobles og The Body Shop.
Absolutt alt hjemmestrikket.
En bok du anbefaler.
På dette bildet ser det ut som om jeg planlegger polferd! Egentlig så har jeg alt jeg trenger i verden, og er så lykkelig som få. Og om jeg skal si hva jeg ønsker meg mest akkurat nå, så er det faktisk bare en stor pose norsk ostepop.
Da var siste aerobictime for semesteret unnagjort, og jeg er umåtelig stolt av meg selv. Hver tirsdag og torsdag morgen har jeg troppet opp med treningstøy, vannflaska og pilatesmatta mi. Om man har for mye fravær må man skrive et essay om viktigheten med trening, det må jeg ikke. Har ikke klaget over at jeg var støl engang, kryss i taket!
Hello Jane Fonda!
Erin, my flexible partner in crime.
Haha! Måtte bare legge ved dette bildet også. Junk in the trunk!
Jeg digger at du kommer å kommer å vasker rommet vårt. Flott, for med denne eksamenslesingen har jeg har såvidt tid til å vaske meg selv. Men selv om jeg påstår at jeg er relativt god på multitasking betyr ikke det at å dusje og å levitere er to ting jeg kombinerer bra.
Jeg stiller meg derfor undrende til hva du har tenkt her.
Herregud, som tiden flyr. Da var det jul igjen! Caro og Charlotte har pyntet huset, satt opp juletreet, tent adventsstaken og laget pakkekalender til hverandre, søtt. Siden jeg er så sjeldent hjemme bestemte de seg for at jeg bare fortjente én pakkekalendergave. Haha. Tror det er et forsøk på å bestikke meg til å være mer hjemme. Jeg åpnet den selvfølgelig allerede, eier ikke tålmodiget. Og, du og du, for en gave!! Forever grateful!
Backstreet Boys-bok med masse bilder fra Tysklandsturneen i 1997! Jeg er verdens største fan. Gråt litt inni meg når jeg fant ut at de selger denne boken på 99-cent store da. Folk eier ikke respekt for god musikk lenger.
Reket litt rundt på stumbleupon.com (anbefales forresten..), da jeg kom over denne artikkelen. Veldig for et sammentreff. La meg bare si at jeg har bodd der. Akkurat der, i Mount Clef.
Haha, og jeg som har trodd hele tiden at det var Caroline som hylte om natten, kastet puter veggimellom og tråkket med søle i sengen min!
Jeg er takknemlig for at jeg har en pappa som er altfor snill med meg. Jeg er takknemlig for at jeg har en mamma som lærer meg noe nytt hver dag. Jeg er takknemlig for at jeg har en lillebror som har vokst til å bli en kjekk, ung mann. Jeg er takknemlig for at jeg har en stor familie å dele livet mitt med. Jeg er takknemlig for at vennene mine fra Sandefjord ikke glemmer meg selv om vi er spredt over hele verden. Jeg er takknemlig for at Mr.D har vist meg hva det betyr å være lykkelig. Jeg er takknemlig for at Caroline, Charlotte og Håkon orker å bo med meg. Jeg er takknemlig for at vi alle har god helse. Jeg er takknemlig for at jeg lever i en verden der jeg kan si hva jeg mener. Jeg er takknemlig for at jeg kan reise på eventyr. Jeg er takknemlig for at jeg ikke har mistet min integritet, mine ambisjoner og mine drømmer.
Ta deg fem minutter og tenk over hva du er takknemlig over. Happy Thanksgiving.
Søndag kveld var vi på basket. Vi var typisk nok for sent ute med å kjøpe billetter, så Mr. D måtte gå i over én time for å møte en person som solgte noen over internett. Snille, snille kjæresten. Lakers vant med 107 over Warriors 83 poeng, hurra! Line ble full på øl og tømte lommeboka i souvenirbutikken, hurra! Og jeg har Space Jam-sangen på hjernen, vekket av barndommens minner om Lakers, Michael Jordan og slimmonsterene på VHS.
"Everybody get up it's time to slam now. We got a real jam goin' down. Welcome to the Space Jam. Here's your chance, do your dance at the Space Jam. Alright..." Så kommer rappedelen... Kom igjen!
TIDLIG lørdagsmorgen stakk vi på Lanvin for H&M i Bevery Hills (ja, det var på lørdag her). Fungerte som det alltid gjør på H&Ms designerkolleksjoner, men for dere som er jomfruer skal jeg ta et kjapt sammendrag. Du må stå opp grytidlig. Når du ankommer du butikken får du et armbånd med et klokkeslett på, så kan du komme tilbake på det klokkeslettet for å handle. Nå er klokka i Norge, skal vi se.. 8.39.. Ja, da spiller egentlig ingen rolle - for om du leser dette innlegget rekker du ikke salget uansett.
Men ikke fortvil av den grunn! Line og jeg prøvde omtrent alle kjolene, og ingenting falt i smak. Kantene på kjolene er ikke lagt opp, kun kuttet over, og med en enkel søm for å stoppe dem. Ser umåtelig simpelt ut. I kjolene med magebeltene er strikken så stram at man må gå opp minst en størrelse for å passe inn i de, ikke alltid like kjekt når du bare røsket med deg det første du fant i din størrelse inn i prøverommet. Når du øker størrelsen øker unektelig lengden også, til punktet vi følte oss amish. Det eneste vi endte opp med var en accessory hver til kjærestene våre - ironisk er det ikke?
Så da stakk vi å spilte inn pornofilm med VIVID.
Neida. Men det er urolig hvor mye rart Line har tatt bilde av i løpet av besøket. Vi endte opp på Target og dro derfra med til sammen seks vesker fra Mulberry for Target. Må forresten uttales "Mulberry pour Tarjéee", da høres det ti hakk mer eksklusivt ut. Billige designerkolleksjoner lenge leve!
Nå har vi hatt private chefs to dager på rad. Bare velstand her! På fredag var privatkokken Mr. D himself, med Line og meg som assistenter.
Og på lørdag var maten tilberedt av en morsom mann på Cho Cho San som grillet midt på bordet vårt. Han lagde hjerte av risen og tente på grønnsakene våre.
Hadde jeg måttet velge hvem som var flinkest måtte jeg melde pass. Ti hakk over Private Chefs of Beverly Hills begge to. Lett.
Hvis dette fortsetter kommer Line til å måtte rulle hjem til Norge neste uke. Haha. (Selv har jeg forfalt for lenge siden.) God bless the United States.
I går under middagen skulle jeg se gjennom bildene fra de siste dagene, da jeg plutselig kom over et bilde på iphonen som jeg definitiv ikke har tatt. Jeg har aldri i mitt liv sett personen på bildet, personen i bakgrunnen eller vært i rommet bildet er tatt.
Dessuten har jeg ingen meldinger på innboksen eller mailen som tilsvarer at jeg har blitt tilsendt et bilde, bluetoothen har alltid vært avslått og mobiltelefonen var skrudd av og tom for batteri på tidspunktet bildet havnet i albumet mitt. Freaky?
Dagen derpå måtte vi opp grytidlig, vi skulle på ekskursjon til Chinatown med klassen. Vi hadde jo tenkt at det å overnatte i Hollywood var kjempesmart siden vi skulle på utflukt i nærheten, men etter forrige kveld var autentisk kinesisk mat lite fristende.
Deep fried intestine som fyllemat anyone? Ikke det? Pork blood with pig skin da?
Line var such a trooper som ble med meg. På kinarestauranten fikk vi både pinner og gafler fordi de ikke trodde vi var kompetente nok til å spise med pinner. Da spise jeg med gaffelen.
Etter Buddist-tempelet stakk vi på The Grove, tidenes utendørs kjøpesenter. Så et moteshow, veldig kunstnerisk sådann. Vil beskrive det omtrent som om moderne dans møter kostymelageret hos NRK.
Så kikket vi litt rundt i butikker, og møtte blant annet noen engler. Ok, vi møtte dem kanskje ikke. Vi målte hender.
Da vi gikk ut av butikken hvisket Line "Irmelin, se bak deg." Og der sto sannelig Mario Lopez.
Og så må jeg fortelle dere noe sykt morsomt (men ganske menneskelig). Mario Lopez hadde satt seg i en fuglebæsj. HAHA. Assistenten var på plass med våtserviett, for hva har man ikke assistenter for liksom?
Så stakk vi innom Barnes and Nobles for å kikke på en ny bok jeg ville ha (Ja, fordi jeg leser. Ungdommen nå til dags..). Der var det boksignering med Kat Von D. Hello Kitty Kat!
Men nå skal jeg slutte med denne namedroppingen i blogginnleggene. Var bare for å skryte. Kvalmt igrunn, jeg ser den. God natt.
Hentet Line på flyplassen på tirsdag. Disse tre dagene har gått så sykt slag i slag, med så mye artig at jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Har hvertfall garantert aldri sett så mange kjente fjes på to dager i hele mitt liv før.
Vi får ta en dag av gangen. På onsdagen var vi publikum på The Jimmy Kimmel Show. Tonje, kusina mi, hadde ordnet backstage og greenroom-passes, og når vi kom inn i salen ble vi plassert på de mest perfekte setene. Alle holdt på å dåne da Patrick Dempsey kom inn. Jeg prøver å huske hva intervjuet dreiet seg om, men fikk egentlig ikke med meg noe av det han sa.
Ser du oss?
Alle oppvarmerne på scenen var helt opphengt i at vi var fra Norge, i hver eneste reklamepause var det bare "give it up for the Norwegian girls!" I tillegg hadde Julie Bowen (Boston Legal), Fred Willard (Everybody Loves Raymond) og Kevin Nealon (Saturday Night Live) gjesteopptredener. Og som rosinen i pølsa vant Line et Apple-gavekort på $100 fordi hun hadde det fineste smilet i salen!
Så gikk vi utenfor for å se på Nelly-konsert (han med plaster på kinnet vet dere som synger at det er varmt her inne) og ble losjet rett foran scenen. Folk hadde stått ute i flere timer for å få et glimt av han.
Så skulle vi finne en taxi på andre siden av bygningen, men da havnet vi midt inni en reklameinnspilling med Guillermo Diaz, den meksikanske parkeringsvakten som er et av det faste innslagene på Jimmy Kimmel.
Så fikk vi tak i en taxi, og dro til Red O Restaurant. Utenfor var det proppet fullt av paparazzier som kommer til å tjene relativt lite på bildene de tok av "Jentene fra Norge". Haha. På Red O møtte vi blant andre Raquel Welsh og Tyra Banks (parykk much??). Så dro vi på Drei's nightclub på The W Hotel. Skulle gjerne sovet der, men Comfort Inn passet vårt budsjett bedre.... Så da kræsjet vi i seng, stuptrøtte og veldig, veldig starstruck.
Du syns vegg-til-veggtepper koselig, og ikke lenger ekkelt, uhygienisk og allergifremkallende.
Du allerede i august begynner å tenke på hvor du skal feire Thanksgiving, og hvem som skal ta med kalkun og sweet potatoes.
Du syns det er naturlig at grønnsakene du spiser hver dag kokes i frityr istedet for vann.
Du unngår sommersola for enhver pris, men tar solarium tre dager i uken.
Kaffepause betyr å kjøre gjennom en Strabucks drive-through.
Du nekter å oppholde deg i et rom uten aircondition, og ikke kan fatte hvordan folk overlevde uten.
Du kjører til treningssenteret tre minutter fra huset ditt, for å gå femten minutter på mølla.
Du bruker mer penger på bensin enn på alle andre utgifter sammenlagt, og kollektivtransport er kun et fremmedord.
Alt fra postkassen til dusjforhenget kommer med en advarsel på seg. "Contains chemicals known to cause cancer, birth defects or other reproductive harm. Must not be eaten, drunken or poured in eyes. Keep away from children and animals. Chocking hazard. Slippery when wet."
Du setter deg inn i bilen og tekster med mobilen imens bensinpumpa går, for tanken fyller seg jo selv.
Du selv mener du har en healthy lifestyle fordi du drikker Vitamin Water med gjevne mellomrom.
Og...
Du begynner å pynte til jula i september, og påsken i januar.
Kom hjem til Mr. D etter skolen, men her var det ingen hjemme, så jeg bare "PAMPERING"! Mr. D har fått ansiktsmasker med lavendelduft av bestemoren sin (hun gav meg en lue, noe feil?). De måtte testes. I tillegg tok jeg en hårkur som faktisk skulle vaskes ut, så slapp jeg å drite meg ut sånn som sist. Ooog jeg fikk tatt i bruk den nye silkemorgenkåpen kjæresten kjøpte i Kina. Aaah, livet.
Jeg innser at den maska var litt vel Halloween, men nå er hvertfall ansiktet myk som en barnerumpe og jeg lukter lavendel frem til jul. Og i morra kommer Line! Aaah, livet! (x 2)
I morgen får jeg besøk av Line fra fjorden. Det blir kjempestas. Vi gjør alltid så mye festelig. Russerevy 2007, teateroppsetninger, Marbellatur 2010, Backstreet Boys-konsert, hyttetur til Geilo 2006, utallige caféturer, overnattingsbesøk, båtturer, fester, vors og nach. Ifølge Facebook har vi 29 bilder sammen. Det er sikkert fordi vi har untagget hundre bilder hver.
Disse er fra julebordet i fjor. Og burde igrunn vært untagget de også. Men gleder meg til i morgen, hoho!
Hadde Dalia på overnattingsbesøk i går. Hun er svensk, så det var jättemysigt!
Ble forresten ikke den bilen i et par poster under, for den hos forhandleren så hvertfall ikke ut som den på bildet! Liar, liar, pants on fire. Utrolig at det skal være så komplisert å kjøpe bil. Egentlig vil jeg bare ha tilbake Vespaen jeg hadde da jeg var seksten år...
Nå har naboen hengt opp neonlysene, så da er det vel på tide å begynne å tenke på jul. Siden jeg ikke skal hjem til Norge må jeg sende julegavene ganske snart for å få dem frem i tide. Høytid + posten er en dårlig kombinasjon. Nå har vi hvertfall fått Lushus' outfit i boks. På Halloween var hun kledd ut som gris, og til jul blir det reinsdyr - bikkja blir vel snart forvirret over sin egen natur... Men søt, hva?
Endelig fredag! Denne uken varte i tolv dager, det er jeg sikker på. Lureri.
I går var vi på hockeykamp. Mr.D spilte, jeg heiet. Plutselig kom en spiller rundt svingen og kastet seg over Mr.D, og i neste øyeblikkt bryter det ut en gigantisk slåsskamp på isen! Dama på tribunen ved siden av meg legger fra seg spedbarnet sitt på benken(!!), hopper opp, løper ned til glassveggen, og begynner å rope "Shame on you! You are a mean man!!" til Mr.D. Da trodde jeg det skulle koke over for meg, han hadde ikke gjort noe!! Endte opp med at det var hennes egen mann ble utvist fra kampen, haha. Og noterte meg forøverig at å dra på hockeykamp umulig kan være bra for blodtrykket mitt.
Elsker forøverig torsdager for tiden. Kan dra fra soverommet i en fullstendig kaotisk tilstand...
Og komme hjem til et ryddet og vasket rom, nytt sengetøy, rene håndkler, nyvasket bad, tomme søplebøtter, nytt påfyll med dopapir, kleenex, q-tips og alt det der. I love our maid.
Nå skal vi ut å kikke på ny bil igjen. Har sikkert prøvekjørt tjue biler uten å finne den rette. Men kanskje det blir denne?
Kom over en artikkel i avisen om en gynekolog og hans kone som hadde blitt drept i hjemmet sitt i Kentucy forrige uke. Uhyggelig og forferdelig trist, jeg vet.. Navnet på en av de omkommede var Terje Reidar Buggeland, uten tvil nordmann! Tenkte kanskje han hadde slekt i Norge, så da gjorde jeg som enhver god borger hadde gjort,tipset VG.
Grusom historie, og jeg håper på snarlig løsning. But this case got me thinking, kanskje det er utenriksreporter jeg burde bli?
Glemte jeg å si at det er hetebølge igjen? I NOVEMBER. Sykt varmt! Fikk blemmer på handa når jeg skulle ta på rattet i bilen - true story! Badet tre dager på rad nå. Remind me again why you guys live in Norway?
Sjekket posten i går, og hadde fått to pakker. Yes! Halloweenkostymet mitt. Akkurat i tide. Det er jo bare 2.november! Fortsatt 360 dager til Halloween. :) Jeg klarer ikke være sint på American Apparel etter at de faktisk sendte med en ekstra kjole i sort når de innså fuckupsen. Snille mennesker.
Lurer på om jeg skal lage egen kategori for Amerikansk (les: FET) mat. Bestilte low-cal hot dog, fikk kalkunpølse i brød med agurkmiks, ketchup, sennep, majones(!!!) og revet ost(!!!). Pardon my French altså, men fy faen. And you wonder why you're fat?
Partying it up with the Armenians. Og Nordmenna da. Var sikkert 300 personer på festen hjemme hos Tadeh. Spiste masse Armensk mat som ikke falt helt i smak, men så fant vi en tacostand i hagen! "Ship o'hoy og dos tacos por favor!"
Egentlig er jeg mest keen på å feire Halloween frem til julaften... Noen som blir med?
Fiskingen etter god-bedringhilsener var relativt mislykket.
Takk ELISE... Hvem klikker "like" når jeg er syk liksom? Fucker. Anywho, nå er jeg relativt frisk igjen, kan for eksempel holde på maten i cirka en halvtime... La meg bare fortelle dere at når jeg satte meg inn i bilen for å kjøre til skolen klokka 09.00 i dag morges måtte jeg skru på aircondition i bilen, for det var for varmt. Haha, karma is a bitch dere.
Kjemper for å overleve nå. Omtrent. Men da fikk jeg hvertfall bekreftet at jeg FORTSATT er jævlig allergisk mot Aspartam. Ett ord: fruktpønsj. Videre lesing: www.aspartamekills.com/symptoms.htm - Takk for i kveld.
Dere gjettet riktig, vi endte opp som Tiger Woods og Elin Nordegren. Halloween del én ble feiret på The Magic Castle i Hollywood. Tiger Woods og jeg hadde følge med en vampyr, et skjelett, Rødhette, Hugh Hefner i kaninversjon, John Lennon og Yoko Ono. Omg, I'm so starstruck.
The Magic Castle er et slott som er et samfunn for magikere, med mange skjulte rom, private trylleseanser, utsikt over hele Hollywood og inngang "by referrals only". John, aka Hugh Hefner i kaninversjon, vant kveldens beste kostyme der premien var et årslangt medlemskap, så nå kan vi dra på Magic Castle når som helst! Innendørs var det bildeforbud, så det ble bare til disse smugbildene på badet. Endte selvfølgelig opp uten ett eneste ordentlig bilde av Tiger og meg selv in action. Typical.
På Halloween i år skulle jeg være en påfugl med masse flotte fjær i lilla, grønt og blått.
Men det måtte jo selvfølgelig skjære seg. Første Halloweenfesten er i kveld, og ingen av de tre delene jeg bestilte har kommet frem på tross av at jeg har betalt for ekspresslevering. Død over ebay.com, continentalfeathers.com og americanapparel.com.. Da må det bli kostymeplan B istedet. Det innebærer blant annet:
Og...
Tog du 'an? Hvis du er så skarp at du skjønner hva jeg skal være, så kan du bare resonere deg frem til hvem Mr. D skal være. Blir så knall!!
På et seriøst emne. Den aller største kulturforskjellen mellom Norge og California er uten tvil forholdet til promillekjøring.
Du vet den situasjonen der du er seksten og et halvt år, skal på tidenes hjemmefest, men blir konfrontert av foreldrene dine om hvorfor du ikke tar mopeden? Her kan man kjøre bil fra man er seksten, men man kan ikke være åpen om alkohol før man er tjueén. Det er fem år med samme greia. Jeg mener dette setter noe av grunnlaget for den generelle holdningen her, når man vokser opp med å lure systemet er det klart det ikke reduseres med årene.
Avstandende er lange, taxi er nær sagt umulig å få tak i og kollektivtransport ekisterer ikke her. Promillegrensen her er på 0.8, og hva er det da? To drinker, tre drinker? Og hvordan kan vennene dine, som kanskje burde sagt ifra, vite om det er din første eller fjerde? Det er liksom en uskreven regel at den som har drukket "minst" kjører. "Minst?"
Jeg snakker ikke bare om late night partyparty, men tre øl og på vei hjem fra restaurant, hjem fra fotballkamp, hjem fra familieselskap. Man kjører lovlig, alt er flott og fint. Så skjer det verst tenkelige: man kjører over en liten unge. Kan garantere at du hadde angret jævlig mye på det nanosekundet reaksjonstid den drinken frarøvet deg.
Det var en gang fire små gnomer som bodde i et land langt, langt borte. Dette landet var fylt av fuglesang og solskinn. Av og til varmet solen så mye at de fire små gnomene ble fryktelig varme. Hva skulle de gjøre for å kjøle seg ned? Vi lager en bekk sa den ene! Vi skrur av solen sa den andre! Vi legger oss for å dø sa den tredje! Så sa den fjerde gnomen, den aller eldste og viseste gnomen, "vi kjøper et basseng og fyller det med vann, så trenger vi aldri bli for varme igjen!" Gnomene synes dette hørtes ut som en strålende idé.
Gnomene brukte masse tid og krefter på å sette sammen bassenget, og så fylte de det til randen med vann. I tre dager til ende koste de seg i det kjølende vannet. Men så tok det plutselig slutt. Har ikke tid sa den ene! Det er ekkelt sa den andre! Det er for kaldt sa den tredje! Så da sa den fjerde gnomen, den aller eldste og viseste gnomen, "skal vi returnere bassenget til butikken?"
Butikken ville ikke ha tilbake bassenget, de hadde visst mange nok fra før. Det ble kaldere, og i det varme landet skinte ikke solen hele dagen lenger. De eneste som brukte gnomenes basseng nå var fluene og myggen. Da sa den fjerde gnomen, den aller eldste og viseste gnomen, "vi må tømme bassenget, og putte det i garasjen." Var ikke min idé sa den ene! Var hvertfall ikke min idé sa den andre! Og den tredje lille gnomen sa "OK" og tok på seg gummistøvlene.
Og selv om denne lille gnomen hadde de svakeste armene av alle fire, tømte den bøtte for bøtte, flere hundre bøtter med vann ut av bassenget. Stakkars gnomen fikk krampe i både hånleddet og skulderen, men bassenget var og ble like fullt som det hadde vært. Og slik står bassenget til den dag i dag. Kjære barn, moralen i historien er at man skal aldri kjøpe et basseng uten propp. The end.
Haha. Etter jeg skrev knekkebrødinnlegget bestemte jeg meg for at jeg kan jo ikke spise knekkebrød til middag i dag - selv om Mr. D ikke er hjemme. Hvem trenger ernæringsfysiolog når man har blogg liksom??
Chicken tikka masala med ris og tzatziki. Hun kan hvis hun må, det sier pappaen hennes.
Forresten, jeg kjørte forbi en strippeklubb i går. Den het Plan B. Er ikke det festelig? Medisinen Plan B er tilsvarende en norsk angrepille. Ser for meg forretningskonseptet i Sandefjord, skulle fått starta en skikkelig shabby gentlemansclub med navn Angrepilla. Eller bare "Pilla" for kort. Tror det hadde slått ann!
Det er så godt å ha Mr.D tilbake! Når han var borte gikk liksom viktigheten med et varierende kosthold litt i glemmeboka.
Frokost.
Lunch.
Middag.
Dessert.
Men nå har vi altså allerede rukket å dra på restaurant tre ganger siden han kom hjem. Det er ett døgn siden han landet. Jeg bare "ah, carbs! <3" Gi meg kjæresten min + lobster ravioli over Wasa knekkebrød any day.
Toddlers & Tiaras på TLC! Små dokkejenter som deltar i beauty pageants. Underholdning nok i seg selv, men er det bare meg som ser en liten fellesnevner blant mødrene i serien??
Jeg jobbet med innleveringen med varierende effektivitet helt til klokka 5 om morgenen. Flittig pike. Nå kommer jeg historien fra i går. Først to viktige punkter:
Punkt I: Vi har en nabo som har Alzheimers. Og nå er ikke jeg en person som gjør narr av folk sine skavanker, men denne detaljen er viktig i historien.
Punkt II: Caroline, som jeg bor sammen med, er veldig, med trykk på veldig, sensitiv mot blod, føtter, tær, hår, eller rett og slett alt relatert til menneskelig hygiene, eller mangel på sådann.
Here goes... I går når vi kom hjem fra skolen møtte vi nabodama på en av sine daglige promenader inne på gårdsplassen vår. Dette er ikke et uvanlig syn. Samtalene hennes (monologene) dreier seg som regel om kattungene hennes, at hun er redd folk skal se henne naken når hun går forbi baderomsvinduet(!), barnebarna sine eller fartsgrensen i nabolaget. Men denne gangen var hun virkelig ivrig på et nytt tema - sikkerheten innendørs. Hun hadde nemlig forslått seg på trapperekkverket, og mente det var hennes plikt å informere oss om skadefaren rundt diverse andre møbler og husholdningsartikler. Hun hadde fått hjelp til å behandle skaden, men det dype kuttet så relativt ubehagelig ut. Og her kommer poenget i historien. I og med at hukommelsen hennes er ikke på det sterkeste dro hun opp ermet og blottet sårskorpa si ni ganger tett opptil ansiktet til oversensitive Caroline. Sånn altfor, altfor langt innenfor comfort zonen, vi snakker om at rua var to cm fra munnen til Caro. NI GANGER. Nei, jeg tror nesten man måtte ha opplevd det selv for å se surrealiteten av situasjonen.
Punkt III: Caroline er også relativt sensitiv til hvilke bilder som havner på nett, så et reaksjonsbilde ville vært strengt forbudt. Men her er'a i finstasen.
Jeg grein og jeg grein. Men nå må jeg gjøre Kinesisk take home exam. Skulle ønske det var Kinesisk take home food istedet... Og på lekseplanet er tydeligvis facebookvennene mine ubrukelige:
Har en morsom historie til dere også. Men den kommer i morgen. Eventuelt i kveld, hvis jeg får litt leksehjelp, hint, hint. H I N T.
Jeg presenterer herved en typisk uke i livet til Irmelin:
Dette fungerer jo ikke! Fra og med nå må jeg kutte ned, systematisere og legge ut ukeplanene her. Jeg stresser, pugger, sliter og overarbeider, men alikevel blir ting kluss av og til. I tillegg er jeg så fryktelig forvirret over hvor tiden blir av?! Struktur, Irmelin, struktur. Dette er steg én.
Nå var det sannelig på tide å rydde på rommet. Og da prater jeg ikke om å rydde overfladisk, men å faktisk snu alt på hodet for å systematisere. Slitsomt. Puh. Men det ble såå koselig her inne!
Work in progress.
Nå kan høsten bare komme, så skal jeg sitte her med et pledd å drikke te. Ah, livet<3
Fikk akkurat bildene fotografen tok hos oss forrige uke. Er ikke akkurat Vogue/Elle/Cosmo, men det er fortsatt stas å være på forsiden - selv om jeg må ta til takke med en peiskatalog! Haha, de små gleder.
Nå er disse skjønnhetene ute å gjør Hollywood utrygg! Hvorfor jeg ikke er med? Det var ikke plass i bilen!! Trist, men dere kjenner vel ordtaket: Sjettemann til mølla får ikke malt. (Eller, den var vel kanskje ikke helt sånn...)
Plutselig var jeg helt mutters alene her, for kjærestemannen min sitter nå på et fly til Shanghai. Ja, til Kina dere. Savner han allerede - selv om han bare dro for fire timer siden... Hvordan skal dette gå? Tror forresten han er ganske redd for å sulte ihjel når han er der borte, dette var nemlig handlekurven i går kveld...
Og alt gikk rett i kofferten. Åtte kilo klær og tolv kilo mat. Men han har vært der mange ganger før, så han har vel fått teken på overlevelsesstrategiene i fjerne østen. (Skjønner plutselig også hvorfor han har et litt anstrengt forhold til å spise på kinarestauranter her hjemme...)
Så med kjæresten i Kina og romkameratene i Hollywood er mineneste trofaste venn "Teen Mom" på MTV.com. Ti-tolv episoder. Livet mitt er sykt givende.
På vei til kinesisktimen i sta ble jeg påkjørt. Av en mann på sparkesykkel. Ja, du leste riktig - en mann på sparkesykkel. Jeg trukke verden står til påske...
Knuuuuste ankelen liksom. Jævlig vondt. Og awkward. Skal hvertfall få meg tillatelse til å parkere på handicapplassene resten av året...
I det siste har jeg lest hårkur meg ditt, og hårkur meg datt, og hårkur meg opp og ned og i mente. Tenkte jeg skulle henge meg på bølgen, og fro frem en tube med noe som, ifølge moren til en venninne, skulle være en mirakelkur for røtter og tipper.
Byttet ut trofaste balsamen med tuben med oransje gugge til hvertfall 30kr millilitern. Hver dag i en hel uke. Shampo, skylle, hårkur, skylle. Resultater så jeg særdeles lite av, og floker så jeg særdeles mye av.
Etter tre ødelagte hårbørster klikka det helt for meg: "Arghh. Hårkurer er så sykt oppskrytt. Jeg hater hårkurer. Skal aldri ta hårkur igjen! Kyniske, kyniske frisørundustrien... Og folk er så sykt lettlurte altså!! De tror at hårkurer faktisk funker! Hahaha, dumme som et brød!! %&($#ffs!!"
Tilslutt leste jeg bakpå tuben, og bare åja. Det var akkurat som en bølge av opplysthet slo over meg.
Mulig vi har dratt denne hobbyen med vinsmaking litt langt nå.. Tyvende vingården på en måned, helt sikkert. Vi har begynt å planlegge helgen etter hvilke vingårder som er åpne liksom. Men det teller vel ikke som "drikking" når det er på dagtid liksom, da er det jo bare en hobby? Helt stuerent!
Nå skal jeg vaske håret til en venninne som nettopp har kjøpt seg nye pupper - that's what friends are for... Men det jeg egentlig skulle fortelle at jeg skal på utekonsert med Jack Johnson på Hollywood Bowl i kveld!! Jealous much?
Litt vanskelig å blogge mer for jeg har en veldig søt (og skummel) rottweiler ved navn Brooklyn rullende over tastaturet. Attention whore altså...
I går når jeg kom fra skolen møter jeg Mr.D i døra, og han bare "Hey, there is a photographer here. For one of our catalogues. Can you be ready in five?" Uhm, jaok!
Tok sikkert trehundre bilder på tre forskjellige steder. Kopier blir julekort til tanter og onkler, lett! Kan du forresten se hva vi skal reklamere for? Det er jo litt av poenget igrunn...
Nå har det har klikka fullstending for Iphonen min. Skjermen er svart og den vibrerer non-stop. Så vidt jeg vet skulle det være en telefon og ikke en dildo - vet ikke helt hva Apple har tenkt med dette. Nå får ligge i håndlkeskapet til den har fått dura fra seg.
Nå skal jeg se på mannen min spille hockey. Veldig sporty!
Go Whites!!
Nei, det blir litt vel politisk ukorrekt... Go Whites-with-orange-details-and-blue-shorts!
Hvis du hypotetisk sett skal bake gjærbakst.. Og hvis du hypotetisk sett ikke vet hvordan en gjærpakning ser ut i matbutikken i USA.. IKKE, jeg repeterer, IKKE google bilder med søkeordet "yeast".
Hvis ikke du vil ha en lærepenge for livet. Nå må jeg gå å vaske øynene mine.
Jeg fikk verdens søteste cupcake-smykke i verdens søteste cupcake-smykkeskrin av verdens søteste cupcake-kjæreste i dag. (ok, ordspillet var kansje litt klissete..)
Moralen er hvertfall "Make Cupcakes, Not War" folkens!
Og når vi først snakker om muffins - jeg visste det var noe muffins når jeg sjekket statistikken i dag. Sjekket Side2.no, og så bare ååååja.
I morgen er det midterm exam i American Political Theory and Government. Skal lese snart. Snart. Snaart. Først skal jeg bare hoppe oppi badekaret med en kaffebaileys, uten tvil den beste medisinen mot skolestress og dårlig vær.
Her gikk det fra sommerhete til surt høstvær fadermeg over natten. Skal aldri klage på at det er for varmt ever again. Sikkert karma som har kommet for å ta meg... Så da er det bare en løsning - å dra på seg gummipælane.
Litt koselig da, føles nesten som om jeg er hjemme i Sandefjord igjen. Pissvær og stiv kuling. Ah, memories.
"Det er noe ventetid på grunn av stor pågang, vennligst ha kundenummer og personnummer klart slik at vi kan hjelpe deg raskere. På Dine Sider kan du søke om stipend og lån, og undersøke om søknaden din er behandlet."
"Det er noe ventetid på grunn av stor pågang, vennligst ha kundenummer og personnummer klart slik at vi kan hjelpe deg raskere. På Dine Sider kan du søke om stipend og lån, og undersøke om søknaden din er behandlet."
"Det er noe ventetid på grunn av stor pågang, vennligst ha kundenummer og personnummer klart slik at vi kan hjelpe deg raskere. På Dine Sider kan du søke om stipend og lån, og undersøke om søknaden din er behandlet."
"Det er noe ventetid på grunn av stor pågang, vennligst ha kundenummer og personnummer klart slik at vi kan hjelpe deg raskere. På Dine Sider kan du søke om stipend og lån, og undersøke om søknaden din er behandlet."
"Det er noe ventetid på grunn av stor pågang, vennligst ha kundenummer og personnummer klart slik at vi kan hjelpe deg raskere. På Dine Sider kan du søke om stipend og lån, og undersøke om søknaden din er behandlet."
"Det er noe ventetid på grunn av stor pågang, vennligst ha kundenummer og personnummer klart slik at vi kan hjelpe deg raskere. På Dine Sider kan du søke om stipend og lån, og undersøke om søknaden din er behandlet."
"Det er noe ventetid på grunn av stor pågang, vennligst ha kundenummer og personnummer klart slik at vi kan hjelpe deg raskere. På Dine Sider kan du søke om stipend og lån, og undersøke om søknaden din er behandlet."
"Det er noe ventetid på grunn av stor pågang, vennligst ha kundenummer og personnummer klart slik at vi kan hjelpe deg raskere. På Dine Sider kan du søke om stipend og lån, og undersøke om søknaden din er behandlet."
"Det er noe ventetid på grunn av stor pågang, vennligst ha kundenummer og personnummer klart slik at vi kan hjelpe deg raskere. På Dine Sider kan du søke om stipend og lån, og undersøke om søknaden din er behandlet."
"Det er noe ventetid på grunn av stor pågang, vennligst ha kundenummer og personnummer klart slik at vi kan hjelpe deg raskere. På Dine Sider kan du søke om stipend og lån, og undersøke om søknaden din er behandlet."
Tredve minutter senere: Neida for all del, bare ta den tiden dere trenger dere. Jeg bare ligger her med telefonen og KOSER MEG LITT TIL JEG.......
Åpnet postkassen vet dere. Også bare YES! Gaver til meg.
Skolebøker. Akkurat det jeg ønsket meg... Fikk pakke fra mamma også da. Ostepop og ullsokker. Gull!
Tok med meg kjæresten på bursdagstur til Santa Barbara. Hotel room med ocean view og treretters. Bare det beste for den beste. Og i bursdagsmiddag hos besteforeldrene hans fikk jeg gave. Den nye Sarah Jessica Parker-parfymen. Jeg hadde jo ikke bursdag engang! Flott helg.
I går var den varmeste dagen i Los Angeles siden de begynte å måle i 1877. OG JEG TULLER IKKE! I September liksom. Skjønner dere at det har vært vanskelig å fungere normalt eller?
Kort oppdatert gikk de siste to dagene til frozen yoghurt og svette. Men innlegg fra helgens tur til Napa Valley kommer etter midnatt, om jeg ikke har dødd av heteslag innen den tid.
I dag hadde jeg bare det dritthumøret. One of those days, you know...
I går var en veldig bra kveld på byen, men Misteren og jeg endte opp med å sove i den særdeles ukomfortable skinnsofaen til et vennepar. Resultatet var at jeg i dag våknet med hodepine, kink i nakken, totalt tre timer på øyet, og dårlig samvittighet for alt skolearbeidet som henger over skuldrene mine. Komplett oppskrift på en forferdelig søndag og en Irmelin i sutrehumør.
Men Mr. D visste råd. Så snart vi kom hjem plasserte han meg i senga med lekseboka, Jarlsbergost pluss kjeks, og satte igang med å tappe badekarvann til meg. Det er akkurat som om han har knekt koden! Mirakelmann!
I dag har jeg kikket litt rundt på jobber, men vet liksom ikke i hvilken ende jeg skal starte. Vil jo gjerne bli i USA lenger, så da må jeg enten ta mastergrad eller ha en ordentlig jobb. Tenkte det var greit å få lagt ut en generell CV på Career Services først. Lett som en plett... Jaja... Helt til jeg kom til profilbilde. På skolebildene mine ser jeg tolv år ut, bildene tagget av meg på facebook er NO GO, og hva jeg fant på Photo Booth er om mulig enda VERRE til en jobbsøknad.
Døm selv.
(PS. Spenstig jente på 21 søker jobb i Los Angeles og omegn. Alt av interesse.)
I dag tok jeg Caroline og Charlotte på fersk gjerning i å gomle løsprisnøttene på Whole Foods. Ifølge Caro "e det alltid lov å smaka fyst". På alle variantene.
I kveld har vi tre sett på Letters to Juliet og grått en skvett. Tror Mr.D var glad han slapp å bli tvunget til å se den med meg. Finnes forresten ingen filmkveld uten HOLIDAYDIP fra Norge! Aah, takk Veronica og Malin for nye rasjoner! (Gaveforsendelser fra dere andre mottas også med takk.)
Caroline og jeg tok forresten FANTA och ROSÉ til nye høyder med FEMLITEREN!! Vel, i dette øyeblikk er det teknisk sett bare to komma fem liter igjen.
I morgen skal jeg sove helt til jeg våkner av meg selv. Kan ikke huske sist jeg hadde muligheten! Men utover dagen har jeg et "lite" prosjekt ved navn "rommet mitt" jeg må ta fatt på da:
Og nå til forklaringen på overskriften. Jeg har blitt bedt om å gå for Moods of Norway på skolevisningen. Ikke noe å kaste bachelorgraden i vasken for altså, CLU er jo ikke akkurat Milano - men jeg blir hvertfall en erfaring (og et gavekort på Moods) rikere!
Irmelin. Bor i Los Angeles, kom nettopp tilbake hit etter et semester i Paris. Er hverken anorektisk, lesbisk eller på tjukka, har bare et stort eksponeringsbehov. Valget sto mellom blogging og blotting - dette er resultatet.
